Hva betyr det egentlig å velge?

Benytt nå muligheten til et kvarters lynkurs i beslutningsteori, og oppdag hvor viktig det er å kunne skille snørr og barter i enhver diskusjon.

Beslutninger

Her er en enkel guide til beslutningsteori.

En ting er å sette seg inn i en modell for rasjonelle beslutninger, noe annet er å oppdage hva dette betyr rent filosofisk. Da jeg snekret sammen denne for 30 år siden (av praktiske årsaker), så førte det også til at jeg begynte å analysere hva dette faktisk betyr.

Det første jeg hang meg opp i (og var stolt av) var at jeg hadde kommet på å bruke sannsynligheter i stedet for enten-eller. Man kan vel kanskje si det slik at jeg er født og oppvokst i enten-eller-land. Det er en tankegang preget av at enten er det eller det er ikke. I dag har jeg lært navnet på det og det heter dikotomier. Det er en type «enkel» tenkning uten usikkerhet og uten nyanser. Min beslutningsformel avslører at det ikke er slik mitt subjekt fungerer. Først senere oppdaget jeg at «min» modell er en typisk modell som akademia kaller «beslutning under usikkerhet» (ingen original oppfinnelse altså).

Så hadde jeg sett behovet for å vekte elementer i forhold til hverandre, med utgangspunkt hvor «viktige» de er. Så min modell inneholder altså vekttall. Men hva betyr det egentlig? Etter å ha skrevet meg gjennom hensiktsanalysen oppdager jeg det selvfølgelige: Denne vektingen handler om noe som ikke kan begrunnes ved hjelp av fakta eller logikk. Det er noe som ender utenfor fornuften. Ord som preferanser, motiv og vilje dukker opp. Derfra var veien forholdsvis kort til verdier og verdisystemer. Det mest kontroversielle i denne tenkningen er koblingen til det emosjonelle systemet. Min «oppdagelse» er at det emosjonelle systemets funksjon er å skape evnen til å foretrekke noe foran noe annet, som er min definisjon på verdi. Men da er det ikke tilfeldig hvilke prioriteringer som er bygget inn i dette. Den neste store «oppdagelsen» er at det emosjonelle systemet er formet av evolusjonsprosessen. Måten vårt emosjonelle system er rigget på, gjenspeiler utallige utfordringer som våre forforeldre ble eksponert for, gjennom utallige generasjoner i førmenneskelig tid.

Beslutningsteorien ble dermed sentral i min filosofiske tenkning. Den sorterer elegant ut, de viktigste komponentene i vår mentale prosess. Et godt bilde på denne sorteringen finner du her. Dette konseptet kaller jeg for atferdsdualisme, best beskrevet her. Atferdsdualismen beskriver hvordan biologi og livserfaring fungerer som et helhetlig system for autonom atferd, optimalisert på biologisk resultat, samtidig som det har en ekstrem fleksibilitet i forhold til miljøets utfordringer. Vi er simpelthen ute av stand til å ta beslutninger uten denne biologiske støtten.

Tekster som utbroderer dette finner du her og her og her.

Filosofisk sett innebærer dette bedre verktøy til analyse av problemet med fri vilje, med arv og miljø, det gir en nye å spennende dimensjon til vårt syn på rasjonalitet. Dette åpner igjen for å se mennesket og all dets mangfold på en ny måte. Og ikke minst åpner dette for en etisk revolusjon fordi dette innebærer en endelig løsrivelse fra alt metafysisk tankegods som har blitt oppkonstruert i et forsøk på å løse slike ligninger med fortidens mange metafysiske forståelseshorisonter.

Men den etiske revolusjonen kommer med en kostnad som få tenkere er villige til å ta. Det vi har er nemlig en komplett naturalistisk forklaring på hensikt. Det knytter ubønnhørlig evnen til hensikt til subjektet. Her og her er noen refleksjoner som overbeviser meg om at dette er noe man ikke kan komme unna. Det å innse moralen er et sosialt naturfenomen innebærer å gi slipp på den siste metafysiske krykke, nemlig ideen om et objektivt absolutt moralsk grunnfjell uavhengig og utenfor mennesket selv. Dette leder til såkalt nihilisme, altså en erkjennelse av manglende overordnet hensikt med det hele. Det er en fryktet filosofisk posisjon fordi den åpner alt det grusomme vi mennesker kan fantasere om. Og igjen, så setter innsikten krav til vår modenhet, at vi er i stand til å besinne oss. Men det er et annet tema. Problemstillinger rundt nihilisme har jeg best oppsummert her.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *