Sannsynligvis er jeg overkreativ. Min befatning med filosofi har resultert i mangt en «hårete ide». Jeg har bestemt meg for å lage en liten blogg-serie som viser frem noe av dette.
Da skal også bloggene mine bli kortere. Men, vær obs på nå du leser dette. Alt som er understreket er linker, hvor du kan gå i dybden på ting jeg har skrevet. Du får lite ut av dette ved bare å lese overskrifter. Det er dybde i mine refleksjoner. Så følg gjerne noen linker, og les.
Jeg forventer selvsagt ikke hverken at du skal være enig i, eller forstå alt jeg skriver. Det er absolutt lov å spørre. Men kanskje noe av dette provoserer, eller setter i gang refleksjoner hos deg. Da er formålet med dette oppnådd.
Så jeg har altså bestemt meg for å presentere ting jeg har for meg, som jeg selv synes er spennende, og kreative. Det er selvsagt ingen garanti for at ikke andre har lignende ideer. Jeg har en hypotese at ideer er noe som flyter rundt i kulturer, langsomt materialiserer seg og til slutt er det noen som setter gode ord på det, og blir stående som opphavsperson for ideen. Kanskje er det noe i dette at ideer er noe som «ligger i tiden». Noen plasser sier jeg det slik at «enhver filosof er fanget i sin egen tid». Med det mener jeg at det meste av våre tanker er formet av den fasen kulturprosessen er inne i akkurat nå. Og våre tanker blir et produkt av alt dette.
Så selvsagt, når jeg lager min liste, så påstår jeg ikke at alt dette er «mine originale ideer». Men det er ting jeg har kommet opp med, som faktisk betyr ganske mye for min måte å forstå, særlig sosiale prosesser på. Da har jeg nevnt begrepet «sosiale prosesser». Kanskje det er en god overskrift på hvilket fokus jeg har i min tenkning. Jeg legger altså nå ut en liste. Ambisjonen er da å lage en kort blogg med oppsummeringer for hver av disse punktene. Så kanskje følger jeg opp på Youtube.
Her er min liste:
- Moral som hersketeknikk
Av alle hersketeknikker som har blitt listet gjennom årene, har jeg aldri sett noen referere til moral. Dette på tross av at moral kanskje er den kraftigste og mest utbredte teknikken som finnes. I dag er vi, i den vestlige verden på et ekstremt nivå, hvor de fleste av oss knuges av dette, men kanskje uten at vi har satt ord på det. Det har jeg gjort. En oppsummering kommer i neste bloggpost.
Denne er nå på plass. Se bloggen her. - Den store splinten
Kan det være slik at menneskets «abnorme» kognitive kapasitet ikke nødvendigvis bare er et gode? Kan dette ha noen alvorlige bivirkninger som forurenser menneskets liv og kår? Jeg er ikke den første som har tenkt den tanken. Men jeg har utviklet den, og dette er en tankeprosess som er i stadig utvikling. Her kommer en oppsummering på hvordan jeg tenker om dette.
Denne er nå lagt til. Se bloggen her. - Tiden for krig er overmoden
Vi gjennomlever en periode med langvarig fred, velstand. Kan det være at slike tilstander skaper et press på menneskekulturer, som kan trigge mekanismer til vår egen undergang. Er fred og velstand skadelig for kulturen? I denne bloggen får du mine hårete ideer om dette temaet. Se her. - Den biologiske kjønnsknuten
Det er vel ikke å overdrive dersom jeg sier at vår kultur lider av en kollektiv kjønnsfrustrasjon. Mye av mitt fokus på samfunnet har også handlet om forsøket på å forstå dette fenomenet. Årsakene er nok mange og sammensatt, men en ting jeg har fått øye på er det jeg kaller for den biologiske kjønnsknuten. Kort fortalt handler det om at vi kanskje har biologiske programmeringer som er inkompatible med vår tids sivilisasjon og moralske standarder. Midt under den verste støyen rundt METOO kampanjen, mens jeg jobbet med en blogg om et intervju Jordan Peterson gjorde med Cathy Newmann, så dukker en hårete ide opp av mitt formørkede sinn. Les gjerne bloggen, og jeg planlegger en forkortet oppsummering av dette i denne serien. Se bloggen her. - Alliansesynkroniseing og det hellige
En nysgjerrig titt på en video om sjimpansepolitikk satte meg på sporet av en hårete hypotese som forklarer en hel del fenomener som jeg har forundret meg over siden jeg var ung. Blant annet rytme og dans. Men jeg har strukket den mye lengre, og til og med gjort forutsigelser som kan etterprøves. Synkroniserer vi mennesker våre ideer og forestillinger som et alliansesignal fort gruppetilhørighet? Hva betyr det for demokratiet? Se bloggen her. - At Mennesket på tomgang gjenskaper steinalderen
Denne ideen har vokst langsomt frem over flere år. Den begynte med utsagn som at «den som ikke har problemer, hen lager problemer». Jeg har tatt dette alvorlig og reflektert mye over at mennesket tåler et liv uten utfordringer dårlig. Dette er da videreutviklet til en hypotese om at det ikke tilfeldig hvilke problemer som skapes på tomgang, men at det er utfordringer våre forforeldre ble eksponert for i førmenneskelig tid (symbolisert ved steinalderen) som gjør seg gjeldende.
Se bloggen her. - At mennesket er inkompatibelt med paradis
Dersom det er noe i den foregående hypotesen, så betyr det at mennesket er inkompatibelt i forhold til å leve i en tilstand av «klassisk paradis». Et liv uten lidelse og utfordringer skaper meningsløshet. «Meningen ligger i ulykken». Det betyr at ideer om at klassiske utopier kan realiseres, må forkastes.
Se bloggen her. - Beslutningsteori og verditeori
Jeg slenger denne inn på slutten. Det meste av den tiden jeg har vært opptatt av filosofi har dette vært fokus. Den grunnleggende oppdagelsen er at beslutninger forutsetter verdier, og (kanskje det mest kontroversielle) at verdier har sin opprinnelse i våre emosjonelle systemer. Det å kunne sortere ut dette gjør det mulig å se hvilke verdisystemer, og dermed også emosjonelle systemer som til enhver tid er virksomme i vårt sinn, er den basis som skal til for å oppdage at vi mennesker har en natur, at den er biologisk, og at måten dette er rigget på er formet av evolusjonen. Her er vi ved kjernen av det å «forstå mennesket», som jo kanskje representerer overskriften på mitt hovedfokus, som hobbyfilosofisk tenker. Se bloggen her.
Hvorfor er dette viktig? Vel, på tross av enorm fremgang i kunnskap, teknologi og sivilisasjon, er vi fremdeles på et stadium hvor vi ikke har klart å skape fredelige bærekraftige samfunn over hele kloden. Jeg var betinget optimist på begynnelsen av 1990-tallet da Sovjet brøt sammen, og totalitære regimer raknet over det meste av kloden og alle så ut til å omfavne varianter av vestlige demokratiske modeller. I spissen for dette lå demokrati, frihet, menneskeverd, menneskerettigheter, vitenskap, rasjonalitet osv. Nå er det gått snart tre tiår. Hele dette globale sivilisasjonsprosjektet er i ferd med å falle i grus. Menneskeheten har ikke vært i stand til å nyttiggjøre seg den historiske muligheten som lå i dette øyeblikket av verdens historie. Vi klarer ikke å løse miljøproblemene, fattigdom- eller omfordelingsproblemene, befolkningsproblemet og selv om vi har klart å unngå de store verdenskrigene, så har det ikke vært en dag uten krigshandlinger, og i dag er de innretningene som skulle forhindre storkrig i ferd med å bryte sammen. Mye av dette har jeg oppsummert i en tenkning rundt Menneskehetens utfordringer. Min skuffelse over at denne historiske muligheten ser ut til å glippe, stiger fra dag til dag. Samtidig har det fått meg til å spekulere i hva som egentlig går galt. Her har vi selvsagt et hav av innsikt som historieforskere kan grave frem, men mitt anliggende går på det mer grunnleggende: Har vi mennesker noe iboende i vår natur som forhindrer oss fra å skape en levedyktig, bærekraftig moralsk sivilisasjon, som klarer å sameksistere med seg selv, samle seg, ta til stjernene og få evig liv? Eller er vi biologisk forutbestemt til å dele skjebne med dinosaurer og bli et marginalt punktum i tilværelsens store spill? Min form for humanisme har også dette perspektivet. Det er en ide om at mennesket faktisk har et uforløst potensial av kosmiske dimensjoner. Men det forutsetter at mennesket, som jo når stadig større høyder i sin kunnskapsutvikling, faktisk også blir i stand til å se seg selv, uten ideologiske, religiøse eller kulturelle briller.
Dersom menneskeheten, i teorien skulle kunne redde seg selv, så tror jeg at den eneste muligheten er å spille på den fasiliteten som definerer vår art. Det er vår kognitive kapasitet, vår evne til rasjonell tenkning, og hvordan dette systemet er i stand til, ikke bare symbolspråk, forståelse og perspektiv, men også til å overstyre biologisk programmering, og dermed komme ut av den «determinisme» som moder natur bevisstløst har plantet i oss.
Mitt filosofiske fokus har omdreiningspunkt om dette. Og jeg er kommet på troen på at suksess er betinget av at vi mennesker er i stand til å se oss selv, hvem vi egentlig er, spissformulert ved metaforen om å «se villdyret i hvitøyet». Det å utforme en god politikk for samfunnet forutsettes av at man forstår mennesket. Det å forstå mennesket forutsetter at man forstår menneskets natur. Det å forstå menneskets natur forutsetter at man forstår evolusjon. Det å forstå evolusjon forutsetter at man forstår naturlig utvalg og seksuell seleksjon. Og vi kan starte denne kjeden på flere måter. Det å være en god politiker (ikke i machiavellisk forstand, men i etisk forstand) forutsetter at man forstår sosiale prosesser, som igjen forutsetter at man forstår mennesket osv. Det å være en god politiker forutsetter at man forstår moral, som igjen forutsetter at men forstår mennesket osv.
Den observante vil observere at dette er stikk i strid med nåtidens mantra som kan formuleres i «jeg er ikke kommet for å forstå, men for å endre verden». Forsøk på å endre verden uten å forstå den, er dømt til katastrofe. Den som ikke vet hvor han er, vet heller ikke i hvilken retning han må gå for å nå målet.