Moral som hersketeknikk

Erkjennelsen av at selveste moralen, menneskets varemerke, er en sentral del av det sosiale spill og at moralen som hersketeknikk konkurrerer blant de kraftigste, sitter svært langt inne for de fleste. Det er kanskje en uvant tanke.

Moralisme

Kanskje handler det om at en slik erkjennelse forutsetter at man har forlatt ideen om at moralen er noe gudegitt hellig. Jeg er ikke redd for å si at moralen også kan forstås som en sosial konstruksjon. Akkurat det vil nok sannsynligvis oppfattes svært ugreit for mange. På en måte er kan det sammenlignes med å si at penger, ikke har noen objektiv verdi. Dersom alle begynte å leve som om penger er verdiløse, så ville hele det finansielle systemet bryte sammen, og med det hele økonomien, og det meste av produksjon eller verdiskaping. Innerst inne vet vi alle dette. På samme måte er det med moralen. Det er en mekanisme som er avgjørende for å holde samfunnet sammen. Det er et sosialt lim vi har med oss fra fordums tid, kledt inn i utallige begreper og fortellinger. Det er en forutsetning for menneskeartens unike suksess som sosial art. Det er viktig at jeg ikke oppfattes som at jeg tar til orde, hverken for å avskaffe hverken penger eller moral. Men de fleste av oss er villig til å erkjenne at penger har en, ikke ubetydelig, nedside. Dette er sosiale bivirkninger. Penger er et sosialt stimuli, og har bivirkninger på samme måte som legemidler har det. Jeg våger altså den påstanden at det samme gjelder moralen. I denne guiden finner du en oppsummering av min etiske tenkemåte. For ordens skyld orienterer jeg om at begrepene moral og etikk går om hverandre i mine tekster.

Da går jeg rett på temaet om moral som hersketeknikk. Mitt syn på makt og maktutøvelse er best beskrevet her. Det finnes ikke en begrenset liste med hersketeknikker. Hersketeknikk handler om sosial kreativitet. Hos menneskearten er den nesten grenseløs. Det meste av prosesser, vi mennesker har gående mellom oss, inneholder komponenter av hersketeknikker.

Spørsmålet om moral også kan være en del av dette er enkelt: Har moral sosial påvirkningskraft? Selvsagt har det det. Det er jo derfor vi holder oss med moral. Den stabiliserer det sosiale samspillet. Men kan dette misbrukes til mer obskure formål? Jeg tenker at svaret på det er opplagt.

Først en liten guide til mine egne refleksjoner bak dette:

Hvorfor er vi slik?
I mine tekster har jeg mye fokus på det å forstå mennesket og dets mentale, sosiale og kulturelle prosesser. Basis for denne analysen er at mennesket er et biologisk evolvert vesen. Og det er kanskje på dette område jeg opplever at min tenkning har utviklet seg mest de siste årene. De av oss som ikke kan skryte av å ha en tro, blir ofte konfrontert med «moralens fundament» eller «Hvor kommer det gode fra?». Denne utfordringen har inspirert meg til å søke forklaringer på kulturenes moralske tradisjoner, med utgangspunkt i menneskets natur, som igjen har utgangspunkt i evolusjon og biologi. Dette forutsetter at jeg har gjennomtenkt:

Alt dette danner den teoretiske bakgrunnen som igjen åpner for å tenke om sosiale prosesser i lys av evolusjon, da spesielt med utgangspunkt i naturlig utvalg og seksuelt utvalg. Dette er en svært kontroversiell tilnærming. Det jeg tror som er spesielt for min tenkning er at jeg fremhever koblingen mellom følelser og verdier, at dette inngår i beslutningsteori og verditeori, og at dette er måten individet kjenner og opplever sin biologi på. Jeg har også filosofiske betraktninger på verdibegrepet som harmonerer med dette: Se her og her. Da har vi utkrystallisert en fruktbar avgrensing og forståelse av verdibegrepet. Dette kan nå tas videre og vi kan begynne å studere hva som former våre verdisystemer. Jeg hevder altså at verdisystemer har utgangspunkt i det emosjonelle. Men slike systemer er komplekse og vi skal ikke langt ned i lagene før vi finner instrumentelle verdier. Det vil si at noe er verdifullt, ikke i seg selv men fordi det er nøkkelen til noe annet. Jeg har allerede nevnt penger. Vårt emosjonelle system er fleksibelt nok til også å kunne omfavne (konvertere) instrumentelle verdier til emosjoner. Vinner vi penger så responderer det emosjonelle systemet med glede (dopamin-rush). Vi innser at dette handler om komplekse sosiale prosesser. Og et viktig studium av dette er å studere hvordan, det vi sorterer under moralparaplyen, inngår i slike prosesser. Samtidig åpner denne type rammeverk for at vi kan ingeniør-tenke om slike prosesser i stedet for magitenkning. Sosiale prosesser er svært komplekse. Monokausalisme har ingen plass i dette. Dette er systemer med komplekser av årsaksmønstre, vekselvirkninger og alt vi kan forvente av kaotiske prosesser.

Jeg har kommet opp med begrepet «Sosial paleo-konstruksjon». Det er i prinsippet sosial kreativitet. Men poenget er at konstruksjonen ikke blir til på samme måte som individet opplever sin egen mentale prosess. Her er ingen plan, intet rasjonelt mål, ingen som tenker det ut, ingen som setter planen ut i livet. Likevel er sosiale prosesser i stand til å skape sofistikerte sosiale konstruksjoner.

Jeg deler området av etiske temaer inn i tre områder:

  • Det universelle (det som med nødvendighet må til for at vi skal kunne fungere godt sammen i sosialt samspill. Temaer kan handle om vold, drap, voldtekt, respekten for hverandres eiendom osv.)
  • Det omstridte (vanskelige temaer med mye strid om og som ofte inneholder dilemmaer, eksempel rus, abort og en rekke temaer innenfor reproduksjon generelt, aktiv- passiv- dødshjelp)
  • Det fin-etiske (Dette er temaer de fleste skjønner må bli private og opp til den enkelte, eksempel påkledning, høflighet, banning osv.)

Normer som blir utgangspunkt for moralsk hersketeknikk tilhører enten kategori 2 eller 3. Men i og med at disse kategoriene flyter i andre etiske teorier, så assosieres gjerne kulturspesifikke moralnormer med kategori 1.

Moralnormer blir til hersketeknikker når de for eksempel:

Hersketeknikken handler om at dette blir til trusler basert på reell risiko for angrep. Trusselen innebærer alt fra skam, til sosial ekskludering til regelrett sanksjonering. Individet handler under frykt av terroren i dette. Dette er sannsynligvis den sterkeste formen for sosial kontroll man har. Kort om skam. Skammens styrke og utbredelse er en klar indikator på det sosiale klima og menneskeverdets kår i kulturen. Jeg er blant dem som mistenker at menneskeverdet er i forfall i vår kultur. Indikasjonen er nettopp dette: at skammen brer om seg og blir en folkesykdom. Skammen blir et virkemiddel for sosial kontroll. Grunnleggende indikerer dette at menneskeverdet er i ferd med å vike plass for æreskultur. Individets fokus er i sterkere grad på «hva andre måtte tenke» enn på saken i seg selv. Menneskeverdet er erstattet med prestasjon, rikdom, suksess, ungdom og feilfrihet. Det er ikke rart at NRKs serie med samme navn går verden rundt, enda den ikke er i nærheten av analyse eller refleksjon av skam som fenomen.

Summen av dette gjør at moral som hersketeknikk stadig får bedre kår i vårt samfunn. Her gir jeg en rekke eksempler på moralsk trakassering. I tillegg skal jeg avslutte med noen ferske eksempler:

Eksempel 1, Uanstendig påkledning
Her kan du lese om en egyptisk skuespillerinne som risikerer fem års fengsel for offentlig opptreden i en «usømmelig» kjole. Hun stilte altså på et show i en kjole som var så gjennomsiktig at man kunne se beina og trusa. Noen, som har sett dette på TV har da benyttet muligheten til å anmelde, og hun risikerer 5 år i fengsel. Den eneste begrunnelsen for å gjøre dette er moral. Uttrykket er aggressivt angrep, som jo i seg selv er en svært alvorlig trussel. Dermed faller det inn under min måte å anvende trakasserings-begrepet på. Så kan jeg jo ikke å la være å spekulere i de mekanismer som kan lede til dette. Først er det viktig å konstatere at den eller de som står bak anmeldelsen fremstår som «indignerte». De har altså sett innslaget og blitt «opprørt og forferdet» over det de har sett. Dette er «veldig alvorlig», og de gjør sin plikt i å anmelde det for å se til at hun blir straffet for sin overtredelse. Tror jeg på det? Kanskje er det noe med meg, men jeg har egentlig aldri fått tillit til slike uttrykk. Skepsisen finner du uttrykt i tekster som «Det fromme mennesket» og ikke minst om «Det moralsk indignerte mennesket». Jeg kan nok være åpen for at noen sarte sjeler blir «sjokkert», men jeg tror det er sjelden. Det å ha rollen som anmelderen i en slik prosess, viser handlekraft og sosial gjennomslagskraft. Dette er igjen motivert av det jeg kaller for alfa-identifikasjon. Et viktig motiv kan være at ens egen moralske kapital styrkes. Det kan f.eks. signalisere at «jeg lar meg ikke friste til å begjære en lettkledd kvinne» (høymoralsk, dydssignalisering) og at det er viktig «å skjerme svake sjeler mot slikt begjær» (paternalisme). Et annet motiv kan være at man på denne måten signaliserer lojalitet til gruppens verdinormer. Det er det jeg kaller for alliansesignalisering, som jo er på listen for å bli tema i en egen blogg.

Eksempel 2 Religiøs fornærmelse i Pakistan

Nylig ble pakistanske Asia Bibi frikjent i høyesterett, etter at hun var dømt til døden av lavere instanser for blasfemi. Saken er jo godt kjent fra mediene her i Norge, så jeg skal ikke gå dypt inn i den.
Begrepet blasfemi er jo kroneksemplet på hvordan uenighet om livssyn og religion kan eskalere og ende opp i lovgivning og rettsapparat, og dermed befeste den kulturelle sementeringen, også juridisk.

Det vi skal merke oss er hvordan en slik sak kan antennes, i form av en krangel mellom noen kvinner på åkeren. Det var snakk om at Bibi, skulle hente vann, men at noen av de andre kvinnene nektet henne oppgaven. Slik som det er fremstilt, handler konflikten på åkeren åpenbart om moralsk trakassering. Sitat fra VG:

Muslimske kvinner på stedet skal ha sagt at hun ikke skulle ha hentet vann, fordi hun som ikke-muslim var uskikket til å ta på vannkarene og gjorde vannet urent.

Språkbruken her avslører at den sosiale prosessen drives av det jeg kaller for «moralens onde tvilling». Det kobles rett opp mot vemmelse, og mot det jeg kaller for sosial kontaminasjon. Videre utløser dette aggresjon, som jo i seg selv er en sentral drivkraft til å utløse vold.

Etter at blasfemilovgivningen ble skjerpet inn i Pakistan (på 80 tallet), eksploderte det med anmeldelser i landet. Det ble innført dødsstraff for blasfemi. Dette er en juridisk åpning for det jeg kaller for «vold via proxy». Det handler om muligheten for å appellere til overmakten for å utløse vold over andre. Betingelsen for å kunne ta i bruk et slikt verktøy er at man har tilstrekkelig med sosiale ressurser. Dette forsterker så ulikheten i sosial kapital, slik at utsatte og sårbare blir enda mer utsatt og sårbare.

Nå fikk ikke massemobben sin aggressive forløsning i denne saken, og det førte til omfattende protester, en farlig mobb som tidligere ikke har gått av veien for drap. Slike massemobber er også et resultat av den forventingen som lovgivningen har skapt. Villdyret vil se blod, og blir rasende om det nektes. Dette er helt fjernt fra «moralens gode tvilling» som er omsorg og respekt for sine medmennesker.

Eksempel 3, Sexkjøp i Thailand
Men det er viktig å hente frem eksempler på moralsk trakassering, også fra vår kultur slik at vi ikke går i den fella og tror at dette kun gjelder «primitive kulturer langt borte». Menneske er menneske, også her i hjertet av europeisk kultur. Vi skal ikke lengre bak enn til vår besteforeldregenerasjon for å finne grove overtramp, for eksempel mot såkalte «tyskertøser» og deres barn. Moralsk trakassering handler jo mest om sårbare mennesker som faller utenfor det til enhver tid gjeldende normsett, som kulturen holder seg med. I vår tid er seksualiteten re-etablert som moralsk huggestabbe, da kanskje best uttrykt i form av sexkjøpsloven som jo er et svensk originalprodukt som har spredt seg blant annet til Norge og Canada.

Den svenske journalisten og forfatteren Frida Maria Boisen, kom for litt siden med et utspill om å boikotte Thailand som turistmål på grunn av sex-industrien. Artikkelen forteller om journalisten Joakim Medin, som gikk undercover blant svenske menn på ferie i Thailand.

Jeg tenker at denne type utspill faller godt innenfor det jeg kaller for moralsk trakassering. Det skal jeg komme tilbake til. Men først vil jeg påpeke selve hersketeknikken. Hun oppfordrer altså til boikott av Thailand som turistmål. Dersom dette brer om seg vil effekten være at mennesker som er opptatt av å fremstå som anstendige, ikke kan vedkjenne seg å reise som turist til Thailand. Dette på tross av at de fleste som reiser dit har helt andre motivasjoner. Det å reise til Thailand blir altså, i sterkere grad enn tidligere, en minuspost på kontoen for moralsk kapital. Dette er dermed et utmerket eksempel på hvilket potensiale moral har, som hersketeknikk.

Er dette moralsk trakassering? Her er en interessant avsløring å komme med. Det er uttrykket «Jeg blir kvalm». Det sier alt. Les gjerne dette, hvor jeg refererer forskning på underliggende drivkrefter bak moral. Det lar seg koke ned til følgende primitive responser i oss: omsorg, vemmelse og aggresjon. Det følger mye lidelse med sex-industrien. Omsorg for de som har fått en slik skjebne ville blitt uttrykt med andre ord som forferdelig, grusomt, sorg, fortvilelse. Man ville aldri funnet på å bruke ord som «kvalm» dersom man hører om at et menneske er rammet av en uhelbredelig sykdom, eller ulykke. Begrepet «kvalm», adresserer altså «overtrederne». Les mer om den nære koblingen her. Dette er veldig avslørende, fordi individet bak med dette avslører at fokuset er på «moralens onde tvilling», nemlig vemmelse, forakt og aggresjon. Omsorgen for dem som er rammet har ingen fokus, men fungerer som et instrument for det sosiale spill. Gevinsten er som angitt i det forrige eksemplet; moralsk profitt, aggresjonsonani, dydssignalisering og alliansesignalisering.

Jeg kategoriserer prostitusjon som et omstridt moralsk problem. Det er ikke sort-hvitt, men inneholder en rekke dilemma og problematiske sider, for alle involverte parter. Dette er jeg nærmere inne på her. Omstridte moralske problemer inneholder som regel komplekse dilemmaer for alle involverte. Det er ikke poenget her å benekte dette. Det jeg adresserer her er demoniseringen av en av partene i dette problemkomplekset. Sitat:

Du mann, som reiser til Thailand og kjøper sex av et utsatt menneske. Du er et egoistisk, følelsesløs lite menneske. Du utnytter et menneske i ekstrem fattigdom. Virkelig, hvem er du?

Her er ingen vilje, hverken til analyse eller forståelse av problemkomplekset, kun krenkelse av en stor gruppe mennesker. Det er åpenbart høy moralsk profitt å hente ut av et slikt utspill, for den som er i posisjon til å kunne gjøre det. Demoniseringen og det fiendebildet som tegnes, helt akseptert i kulturen, er en klar indikator på at dette handler om trakassering. Og selvsagt er den gruppen som adresseres så stigmatisert at de mangler en arena å forsvare seg på.

Eksempel 4, abortlovgivningen i El Salvador
Det å moralsk trakassere kvinner som tar abort, er jo ikke et ukjent fenomen, selv i vår del av verden. Jeg sorterer også abortspørsmålet inn under moralsk omstridte temaer. Det har jeg skrevet mer om her. I enkelte land, særlig katolske har jo dette eskalert til det ekstreme. Les gjerne her, om mekanismene bak slike eskaleringer. Så her tar altså normene helt av og blir «hellige». I El Salvador kan man få flere ti-år i fengsel dersom man blir funnet skyldig i abort. Dette er en slik historie, men jeg har sett mange flere. Det er om 20 år gamle Imelda Cortez som satt 18 måneder i fengsel, for mistanke om forsøk på å ta abort. Historien hennes er tragisk. Den handler om overgrep fra hun var barn, og voldtekt som endte opp med at hun ble gravid. Det å ha en lovgivning i et land som åpner for å forfølge individer på et moralsk grunnlag, på et så omstridt område, har alle karakteristikker på plass for å fortjene betegnelsen moralsk trakassering. Vi har noen som tjener på dette, økonomisk og moralsk. Det gir makt til å utøve streng sosial kontroll. Og det gir ressurssterke mennesker muligheten til å befeste egen moralske kapital, på bekostning av sårbare mennesker som ikke er i stand til å forsvare seg mot dette.
Når alt dette er sagt, er det viktig å få sagt at individer som anser abort som synd også har en plass i det modne samfunn, og de skal respekteres. I USA er abortsaken svært betent og polarisert. Det resulterer i at den moralske trakasseringen like godt kan gå i motsatt retning, som vist i denne videoen. Dette handler om viljen til å gi hverandre plass og verdighet i samfunnet, på tross av vår forskjellighet.

Moralsk trakassering kommer lettest på radaren når det handler om normer som er fjernt fra oss og som vi ikke deler. Det som eksisterer i vår egen kultur og samtid, blir ofte blinde flekker på denne radaren. Som sagt: Tenk bare for noen få generasjoner tilbake, hvordan det store flertallet av den norske befolkningen kastet seg over «den moralske indignasjonen» over såkalte «tyskertøser». Dette gikk jo helt bevisstløst rett inn i statlig forvaltning og rettsapparat. Det som verre er, er at hvor lett man falt for fristelsen til å la dette gå ut over såkalte «tyskerbarn», og utsette dem for krenkelser, ekskludering langt inn i vår tid.

Når vi nå ser dette på avstand er umoralen i det lett å fatte. Men vær da obs på at hverken gener eller kultur har forandret seg mye på tiden frem til oss. Tror vi virkelig at vi er immune mot dette i vår tid, at vi selv ikke har slike blinde flekker på radaren? Det finnes en måte å vaksinere seg på, og dermed forbedre radaren, og kanskje tette igjen slike hvite flekker. Det er å tilslutte seg det jeg kaller for «Det etiske grunnfjellet» hvor alle mennesker betingelsesløst inkluderes i menneskeheten og blir våre medmennesker. Så er det jo bare å kartlegge og finne frem til samfunnets stereotyper og huggestabber. De finnes, også blant oss i dag. Men da skal vi vite at det å tale samtiden midt imot, sannsynligvis har store sosiale kostnader. Det kan se ut som at samfunnet har et behov for å holde seg med monsterforestillinger og fiendebilder.

Til slutt kan jeg ikke la være å vise frem mine hypoteser på hvorfor moralnormer har en tendens til å forsterke seg helt ut i de fanatiske ytterhjørner. Se her og her og her. Jeg tenker at dette er sosiale mekanismer som burde være allmennkunnskap. Dette er eneste måten å forhindre at samfunnet forfaller i dekadens. For dette handler ofte om dekadens. Dekadens betyr jo egentlig moralsk forfall. Det er her jeg har en distinksjon mellom moral og normer. Strenge normsett er ikke moral. Normer behøver ikke å være moralske. Noen ganger er de dypt umoralske. Så en del av det moralske forfallet kan ofte manifestere seg i form av strenge moralkodekser og høylytt moralsk indignasjon. Men det er ikke så enkelt.

Det å være god mot de man liker eller har medfølelse med, er jo en fin ting, men ikke nødvendigvis en stor moralsk prestasjon. Stjerner i den moralske karakterboken får man først når man er god mot de man ikke liker.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>