Hææ? Legge ned Ex. Phil? … uubs

Kanskje er det slik at om forekomsten av såkalte dannede mennesker i en populasjon synker under en viss kritisk masse så vil kulturen kollapse. Filosofisk refleksjon er åpenbart på tilbakegang i samfunnet. Kan det ha en sammenheng med den store kulturelle krisen vesten befinner seg i?

ExPhill_Exit

I denne artikkelen i aftenposten forteller Mathias Opdal Weseth at Akershus Høyre går for å legge ned Ex. Phil. Slik som han beskriver det ser det ut som om faget er blitt irrelevant, har stor strykprosent, og koster et helt semester.

Så gir han en noe lettvint beskrivelse av ideen med såkalt «dannelse». Kanskje er det slik at på den tiden Ex. Phil, ble til så hadde vi en arrogant overklasse i Danmark og Norge (og resten av Europa). Men jeg er usikker på om det er det som har inspirert til opprettelsen av faget og at man etterhvert har utviklet en forestilling om «det dannede mennesket».

På begynnelsen av 1700 fant noen ut at vi trenger allmenn skolering i samfunnet. Den jevne samfunnsborger burde lære seg å lese og skrive, også fattige. Dette var en trend i Europa. Hva var motivasjonen? Den var religiøs, men den fikk en formidabel bivirkning. I 1739 startet man med omgangsskoler i Norge. Bivirkningen var at forekomsten av analfabetisme i samfunnet sank jevnt og trutt. Det er lett å se at den innsatsen som ble gjort den gang, med en helt annen motivasjon, ble avgjørende for utviklingen av det moderne samfunn. Og jeg kan tenke meg at mange, både voksne og barn klagde over dette. Det er jo ikke lett, hverken for barn eller voksne å se relevansen i det å kunne lese og skrive, i et samfunn hvor de fleste klarer seg utmerket uten.

Kanskje er det litt på samme måte med filosofi. For mange er det nok håpløst å se relevansen i dette. I dagens samfunn har man det ekstremt travelt. Ungdom er motivert for å investere, etablere seg, og komme i gang med livet. Slik som jeg har skjønt det, er hovedfokus mer på å skaffe seg det formelle springbrettet, mindre på nysgjerrighet og interesse for fagenes innhold. Da er det lett å forstå at man anser det som bortkastet å måtte bruke et helt semester på å «pugge» filosofi.

Jeg tenker at det er en indikasjon på at faget trenger fornyelse. Men jeg håper at den fornyelsen ikke handler om å misligholde den filosofiske arven, og la den seile sin egen sjø.

Tilgang til utdannelse er avgjørende for hvor godt den enkelte av oss klarer oss her i livet. Men husk, at vi også har et samfunnsansvar. Jeg er redd for at forvitring av filosofisk allmennkunnskap kan skape nok dekadens til å sette hele samfunnssystemet i fare. Ja, vi ser allerede indikasjoner.

Men før jeg går på indikasjoner er det viktig å få sagt at jeg på ingen måte er preges av monokausalitet i mitt syn på dette. Samfunnets helsetilstand, avhenger av utallige variabler og komplekse sammenhenger. Men jeg tror at utbredelse av evne til filosofisk refleksjon er en av dem. Og jeg tror den er relevant. Her er noen koblinger jeg har gjort den siste tiden:

  • Valdressaken
    I skrivende stund på går en rettsak i Gjøvik. Den er et underlig tragisk skue. Jeg tror ikke det er noen som ikke blir berørt av den menneskelige tragedien som ligger bak valdressaken. Vi har altså en mor som er tiltalt for mishandling av datteren, med døden til følge. Realiteten er at datteren døde av anoreksi, i en alder av 13 år. Det har vært så store tumulter rundt denne saken at det er skrevet bok om den. Vi kan slå fast at noe i voksenverden må ha sviktet, enten det handler om skole, helsevesen, barnevern, familie. Min reaksjon er at rettsaken er patetisk. Hvem har skylden? Saken reiser flere filosofiske temaer som det er verdt å reflektere over:

    1. Menneskeverd
      Mobbing, utfrysing, perfeksjonisme, kroppshysteri osv. Alt dette er nok ingredienser som sporer unge jenter inn på sporet av slanking, med de faremomenter som ligger inn i dette.
      Alt dette har en fellesnevner: menneskeverd. Det etiske menneskeverdet i samfunnet er forvitret. Du er ikke noe hvis du ikke er ung, rik, vakker eller flink. Dette kunne vi ha skrevet utallige bøker om. Poenget er å påpeke tilstanden: Menneskeverdet er i ferd med å forvitre. Kan trening i filosofisk refleksjon avhjelpe slike problemer? Jeg tenker at det kan det.
    2. Blamegame
      Valdressaken har bakgrunn i dyp tragedie. Hvem har skylden? Ofte kommer dette spørsmålet som en ryggmargsrefleks, stilt overfor en slik tragedie. Kanskje er det ikke så mange som har reflektert over at den rasjonelle motsetningen er å spørre: Hva er det som har skjedd? Vi innser at det er et spenningsforhold mellom disse. For den første varianten åpner for muligheten til å ydmyke noen, til sosialt spill, til aggressiv utløsning. Den siste varianten krever oss på en helt annen måte. Vi må tenke, vi må undersøke, vi må forstå. Den første varianten er uttrykk for en fordømmelseskultur, mens den andre varianten uttrykker en læringskultur. Vi snakker om to forskjellige typer kulturer. Det å sortere mellom disse krever filosofisk refleksjon. Det er også en refleksjon som vil kreve mye av oss. Men gjennom den, kunne vi jo håpe at mange nok kom til å innse hvilken variant som medfører minst menneskelig lidelse.
    3. Et rettsvesen på avveie
      Nåværende rettssystem er en sosial arv med røtter tilbake, minst til Hammurabis lover (1700 fvt.) og kanskje helt tilbake til steinalderen. Selvsagt har det skjedd mange omveltninger siden den gang, og de mest fundamentale omveltningene er det jo nettopp filosofer som har stått for. Men enhver filosof er fanget i sin tid, og mye vann er rent i havet siden filosofiske størrelser som Immanuel Kant gjorde rent bord på rettstenkingens område på begynnelsen av 1800-tallet.
      Når jeg ser valdressaken kan jeg ikke hjelpe for å tenke at det vi nå er vitne til er en juridisk programmeringsfeil. Er vi her vitne til nok en sak som åpenbart er inkompatibel med måten vårt rettsvesen er innrettet og fungerer på?
      Denne jenta døde av en sykdom. Men sykdommen har også store sosiale implikasjoner. Det vi her sett er et sosialt havari. Et sosialt havari, krever en sosial havarikommisjon, hvor formålet først og fremst handler om å høste lærdom, for å se om det igjen kan medføre endringer og kompetanse som kan forhindre lignende tilfeller i fremtiden.
      Men, bare det å stille spørsmålstegn ved dette er som å stikke hånden i et vepsebol. Er det noe som virkelig er hellig i vårt samfunn så er det rettsvesenet. Og om det skulle i støpeskjeen så kommer vi ikke utenom å tenke om moral, om menneskenaturen, om vitenskap og ikke minst hva slags samfunn vi ønsker å holde oss med. Alt dette er dype filosofiske spørsmål. Men poenget er å erkjenne nødvendigheten av å stille dem på nytt. Toneangivende filosofer i fortiden er utdatert. Dette vil vi skjønne dersom vi tar den investeringen det er å sette oss inn i hva som er tenkt, og hva som ledet frem til dagens tilstand. Men det er nok å si at både samfunn, kunnskap og teknologi har endret seg dramatisk i løpet av noen få generasjoner. Vi vet (om vi vil) mye mer om menneskenaturen. Vi vet mye mer om psykologi, om evolusjonsmekanismene som formet oss. Samtidig setter teknologien stadig større premisser for våre liv og vårt samfunn, på godt og ondt. Alt dette det nødvendig, og det setter oss i stand til å utforme modige nytenkende ideer på området. Hadde vi gjort dette for noen år siden, så hadde vi kanskje sluppet både valdrssaken og den tragedien som ledet frem til den … om vi ville.
  • Sumaya Jirde Ali: I går bevilget jeg meg endelig tid til å gå, på nettet for få med meg Torp på NRK. Her er det den 20 år gamle somaliske Sumaya Jirde Ali som er gjest. Mye av dette handler om hetsen hun er utsatt for. Sammenhengen med filosofi er åpenbart. For å stabilisere dialogen må vi følge saklighetsnormene. En av dem er ad-hominem; personangrep. Refleksjonen er at personangrep ikke sier noe om saken, og det er kontraproduktivt fordi det skaper affekt, og forskning viser at affekt gjør oss dummere.
  • Sumaya Jirde Ali 2: Sinnet mot Sumaya Jirde Ali kommer blant annet av utsagn som «Fu*k Politiet», «Fu*k Sylvi Listhaug». Dette har skapt sinne, og er brukt av nettstedet Resett.no, i en forholdsvis reflektert artikkel, men hvor kommentarfeltene flommer over av hets. Uansett modererte hun seg i samtalen med Torp. Det viser læring og evne til modenhet. Litt bedre filosofisk skolering i utgangspunktet, og hun hadde unngått denne «tabben».
  • Sylvi Listhaugs monstre: Med det samme vi snakker om «Fu*k Listhaug», så penser vi raskt inn på en nylig debatt, da hun gikk ut og kalte pedofile for monstre. Også denne debatten er svært polarisert. Jeg har enda ikke hørt at Listhaug er rasjonelt konfrontert med dette. Hva ønsker hun å oppnå med dette? Tror hun at det blir færre overgrep av at hun sender ut slike signaler? Er det ikke å forebygge overgrep som er oppgaven hennes? Eller hva er målet? Hva er strategien? Hvilke mekanismer gjør at denne strategien fungerer? Ingen av de debattene jeg har sett har vært i nærheten av å stille de rasjonelle spørsmålene om dette. Bedre filosofisk skolering i samfunnet, og noen hadde vel kommet på å adressere det som er viktig i denne saken. Bedre filosofisk skolering hadde kanskje fått frem en etisk refleksjon på dette også. Er det greit å definere mennesker ut av menneskeheten? Det har blitt gjort før, og det har ført til folkemord. Enda en filosofisk refleksjon: Hva er det egentlig som motiverer her? Det mest nærliggende er den emosjonelle tilstanden vi kaller aggresjon. Her er en refleksjon som antyder at nettopp aggresjon er den sterkeste kjønnsdriften vi har, og at den er langt mer skadelig enn seksualdriften.
  • Verdidebatt
    Jeg må jo ha vært ganske passiv produktiv i går, for i dusjen så fikk jeg også med meg en debatt i Verdibørsen 11/1 om «kvinner som hater menns nettdebatt». Denne samtalen handler om Vårt Lands debattforum, som heter verdidebatt, hvor det viser seg at 95% av debattantene er menn. Innføring av strengere regime med utkastelse, i forhold til dårlig oppførsel og manglende respekt for retningslinjer har ikke hjulpet på dette problemet. Så denne samtalen på verdibørsen dreier seg i all hovedsak om årsaken til at det er blitt slik. Det som spesifikt nevnes er at kvinner som våger seg utpå i dette, helt uavhengig av kompetanse opplever at de blir belært. Innleggene blir vrang-lest, og vridd over på menns favorittemaer. Denne debatten trigget meg til å reflektere over dette med spontan segregering og utvikling av separate kjønnskulturer. Kanskje har noe av problemet å gjøre med inkompatibilitet mellom manne- og kvinne-kulturer i vår tid. Det som oppfattes som belæring, er kanskje ikke det. Det kan være uttrykk for et annet perspektiv, men også det at menn kanskje i større grad er fokusert på å fylle enhver arena, der muligheten byr seg. Husk at dialog veldig ofte har innslag av rivalisering. En del av dette handler om «å vise seg frem», briljere med kunnskap og dype perspektiver. Vår kulturs rivaliseringsverktøy, handler ikke så mye om fysisk styrke, som det handler om kompetanse og oppvisning av intellektuell kapasitet.
    En filosofisk refleksjon over dette handler kanskje om, først å erkjenne at dialog ikke blir perfekt, men også om å utvikle kompetanse på hverandres kjønnskulturer, slik at man ikke misoppfatter noe som ofte bare handler om markeringer, som et utslag av å ville dupere meddebattantene fordi hun er kvinne. Jeg tenker også, at utfordringen, slik som den fremstilles på verdibørsen, virker som et luksusproblem. Responser på et innlegg kan være alt fra trolling, til ignorering, til vridning av tema, til Dunning-Kruger utfall, hvor vedkommende åpenbart ikke har peiling, men likevel utrykker sterke meninger, til den totale ignorering. Velg selv hva som er verst. En respons som legger mye i å forklare bakgrunn og struktur for et alternativt perspektiv, må da være gull verdt. For meg er det et uttrykk for likeverd. For det appellerer til fornuften, min evne til kognitiv forståelse.
    Men, dette løser selvsagt ikke problemet med spontan kjønnssegregering på verdidebatt.no.
  • Polarisering
    I hele den vestlige verden, men særlig i USA og Canada, er det i ferd med å utvikle seg en tilstand av politisk polarisering. Unyansert kan det beskrives som en sterk ytre høyre, bevegelse, en like sterk ytre venstre bevegelse og et vakuum i sentrum. Høyresiden manifesterer seg i form av en høyrepopulistisk bølge, særlig i Øst Europa, men hvor den sterkeste manifestasjonen er valget av Donald Trump i USA. Venstresiden manifesterer seg mest i forhold til at de dominerer media, universitetene, akademia og ved at de ofte dominerer den politiske dagsorden ved sin medie-dominans. Synlige manifestasjoner er politisk korrekthet, stadig sterkere språkkontroll, og ikke minst METOO kampanjen.
    Mens jeg, på fritiden skriver denne bloggen, så befinner vi oss i skrivende stund midt i en gryende regjeringskrise. Igjen er det Sylvi Listhaug som er i fokus. Den prosessen vi når ser utspille seg blant politikerne kan karakteriseres med ett ord: uverdig.
    Vi har et spill blant våre mest sentrale politikere som har lite med politikk å gjøre, men som ligner mer på en barnehage. Listhaug gikk ut i sosiale media hvor hun sier at AP er mer opptatt av terroristers rettssikkerhet, enn av samfunnets sikkerhet. Jeg har jo nevnt Listhaug før, og hun må jo regnes som et geni på retorisk emosjonell kommunikasjon. Innholdet i spillet handler altså om emosjonelle utsagn, fornærmelser, krenkelser, ydmykelser og personangrep. Alt dette er ingredienser i æres kulturens sosiale spill. «Si unnskyld», «unnskyld», «det er ikke godt nok, si ordentlig unnskyld» … Noen som har hørt slike spill i barnehagen før?
    Hva har dette med filosofi å gjøre? Svært mye. Listhaugs utsagn i sosiale media, er ikke mye å skryte av sosialt sett. Men så kommer altså Støre og sier at dette blåser liv i det samme hatet som førte til 22.juli terroren. Har han rett? Sannsynligvis. Hvorfor? Fordi en stor nok andel av befolkningen ikke er i stand til å absorbere Listhaugs utsagn, uten å lese et rent emosjonelt budskap ut av dette: Hat
    Hva kommer det av om ikke det handler om manglende evne til refleksjon? Det er det ikke mye kognitive ressurser investert i dette. Ville innsats på god dannelse, som inneholder kritisk tenkning, historiekunnskap, evne til nyansering, kontekstfleksibilitet, prosessforståelse osv. fått færre til å dra frem en steinalders ryggmargsrefleks i form av hat?
    Og med det samme vi er inne på befolkningens absorbsjonsevne, så handler dette også om sosiale media. Er vår befolkning moden nok til å absorbere mulighetene ny teknologi gir, uten å gå bananas? Man gir jo ikke en treåring tilgang til et maskingevær.
    Mye tyder på at sosiale media er en del av de mekanismene som driver oss mot polarisering. Det handler om oppmerksomhetsøkonomien. Din og min oppmerksomhet er blitt handelsvare. Den er kuppet av kommersielle interesser. Vi har lenge visst at det som fenger vår oppmerksomhet er emosjonell retorikk. Et kommersielt drevet media, sosiale media, og liker-klikk, driver kulturen inn i et spor hvor fornuften legges brakk, og konstruktiv dialog blir politisk ukorrekt.
    Dette ødelegger arenaer for konstruktiv dialog, hvor meninger kunne brytes. Kulturen er på tur inn i et spor hvor uenighet betyr fiendskap, og fiendskap betyr konflikt, og hvor enhver uenig skal overdynges med ukvemsord og demonkarakteristikker. Dette blir det polarisering av. En hver nyansering, blir enten sett på som tannløs, svak eller kjedelig, eller bedømt som politisk ukorrekt.
    Summen av dette er nettopp polarisering. Man kunne jo håpe på et mindre eksplosivt norsk folkelynne kunne demme opp for alt dette, og bli en motkraft. Kanskje vi burde ta oss en «annerledesland»- identitet likevel, slik at vi ikke importerer den sterke polariseringen som ellers rir den vestlige verden.

Så hvorfor bør vi ha større innslag av filosofi i skolen? Svaret er enkelt: Vi lever i et demokrati. Det betyr ikke bare stemmerett. Her følger også plikter med. Det bør ligge mer refleksjon enn aggresjon, sympatier eller antipatier bak, når vi avgjør vår stemme. Når jeg avgir stemme, så handler det ikke bare om meg og mine følelser, men om mine medmennesker, mitt samfunn, våre etterkommere, ja hele verden. Det er egentlig litt av et ansvar. Og kom ikke til meg å si at dette er noe vi bare tar «på magefølelsen».  Kanskje er det slik, som jeg nevnte i innledningen. Når forekomsten av dannelse, refleksjon og kritisk tenkning kommer under en viss grense, så vet vi ikke av før vi har valgt bort demokratiet og alle viktige verdiene som alt dette innebærer. Hva vi får i stedet? Det tror jeg blir tilfeldig. Men sannsynligheten er stor for at det er en negativ sosial arv vi uforvarende kan gi videre til våre etterkommere. Er det det vi vil?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>