Om det å ende som terrorist

Å kalle en terrorist eller en selvmordsbomber for et offer er vel kanskje alt for drøy kost for mange. Men tenk litt over det. Tenk at du er ung. Du har livet foran deg. Du har muligheter til et liv med mening. Så du fratatt kontrollen over eget liv. Andre bruker deg kynisk til sine formål. Din egeninteresse er satt til side. Du blir ofret. Og du tar med deg mange mennesker i en grufull voldelig handling.

Men er det mulig? Er det mulig å ta kontrollen over at annet menneske slik at det kan «fjernstyres» til absolutt alt? Vel det er i alle fall mulig med diverse innsekter. For eksempel er de visse typer maur, som helt frivillig kryper på toppen av blomster og gress og sitter der og venter på å bli spist av en eller annen drøvtygger. Årsaken er en parasitt som infiserer insektets kontrollsystemer. De blir begge spist. Og i magen på vertsdyret gjennomgår parasitten et nytt stadium. Det legger egg som blir med i dyrets avføring. Dette får maurer i seg, og slik gjentar syklusen seg. Altså, parasitten tar kontroll over maurens atferd, slik at mauren tjener parasittens egeninteresse i stedet for sin egen. I naturen finnes det mange eksempler på slike mekanismer. Men er det mulig for mennesker? Sannsynligvis er det ikke så enkelt. Det ryktes at både russere og amerikanere eksperimenterte med dette på 50 tallet. Heldigvis var nok mesteparten av dette mislykket. Men kanskje overså de kraften i en eldgammel teknikk. Den heter religion. En ganske stor prosent av vår tids terrorister er «infisert» av et kraftig «mentalt virus», godt innpakket i religionens søte honning.

Det ryktes at terroristene som kjørte flyene inn i World Trade Center kneppet opp skjortene sine for å møte «sin skaper» med brystet bart. Det skulle visst nok gi en ekstra effekt på æren og kanskje også på frelsen. For de av oss som ikke er fullt så overbevist på et der er noe bak «den veggen», så er det kanskje irriterende å tenke på at de aldri får vite hvor grundig feil de har tatt. Der kuttet de sine unge liv i et raid som ikke fører til annet enn død og ødeleggelse for alt for mange uskyldige mennesker.

Noen ganger fantaserer jeg om at terroristen møter en slags skaper bak veggen, en som rett ut spør ham: Hva i helvete det er du driver på med? Bare spørsmålet får ham til å rygge. En gud som banner? Totalt utenfor alle forventinger.

Ja så forsvarer vedkommende seg kanskje med at:

Jeg har jo ofret livet for en god sak. Jeg har dødd i krig. Jeg har kjempet min Jihad. Nå står jeg foran min skaper og forventer heltestatus i evigheten. jeg forventer spranget rett over i paradis, 72 jomfruer og hele pakka.

Det er da denne guden stikker hendene i lomma og reiser seg med et slags oppgitt sukk.

72 jomfruer?

Ja, så er vi blitt fortalt.

Av hvem?

Av alle de beste imamene, av religiøse ledere, av mennesker som vet hva de snakker om.

Og det har du trodd på?

Ja, burde jeg ikke det?

Vel, jeg kan bekrefte her og nå at det er tøv.

Ja men du kan ikke klandre meg. Jeg hadde jo dette fra de beste kildene. Jeg har virkelig gått inn for å gjøre det vi oppfattet å være rett.

Bruk nå for helvete hue litt her. For eksempel de 72 jomfruene. Hvor skulle de komme fra?

Du har vel skapt dem.

Som mennesker?

Ja det er vel mennesker vi snakker om her.

Men er ikke mennesket utstyrt med valgfrihet?

Jo selvsagt.

Hvordan kan disse mennesker være skapt uten frihet til å velge hvem de skal leve sammen med, i en hel evighet? Hvorfor skal disse jentene ha mindre frihet enn det dere har? Har dere overhodet tenkt på denne type problemstillinger?

Nei, det var jo imamene og de lærde som fortalte oss det.

Og det tror dere blindt på?

Ja skulle vi ikke det?

Tenk dere en kristen prest som forteller sin menighet at dersom de stemmer ham frem til pave, så vil de komme i en eksklusiv klubb i himmelen, hvor man blir spesielt beæret og får egne privilegier. Vil dere ha trodd på dette?

Selvsagt ikke?

Hvorfor ikke? Nei det er jo opplagt at den presten bare forsøker å lure sin menighet å hjelpe ham frem til sin suksess.

Hvordan vet du det? Tenk på det. En allmektig gud som skaper alle mennesker. Så skulle han altså lage et system for å lokke med paradis og jomfruer, true med helvete og fortelle hver enkelt at det moralske gangsynet du er født, det kan du bare kaste på havet. Og så ber ham dem drepe hverandre? En kristen som går på samme limpinnen, men bare tilhører en annen leir, ja han er dum og grusom han. Er han ikke? Hva er det da som gjør deg til et spesielt godt menneske? Hallo i huet ditt. Hvor er du opp i det hele? Hvorfor vurderer dere ikke forestillingene fra egne rekker like kritisk som forestillinger fra andre kulturer?

Tenk på hvor redd vedkommende hadde blitt, særlig gitt det gudebildet han har gått rundt og trodd blindt på. En stor og god gud kunne kanskje vist ham sin storhet, ved nettopp ikke å sende ham inn i et primitivt helvete for ekstrem lidelse for alle som har blitt lurt og tatt feil. Men kanskje de kunne satt seg ned litt sammen, ved kjøkkenbordet og reflektert litt over tilværelsen, ledd litt grått en skvett, vært mennesker sammen og fått det hele i perspektiv.

Det er vel ikke særlig sannsynlig at terrorister våkner opp, hverken i himmel eller helvete. Men noen ganger tar jeg meg i å tenke «stakkars menneske». Jeg er blant dem som ville foretrukket at terroristene blir tatt i livet. Da er det ikke nødvendigvis dom og straff som er min drivkraft, det er nysgjerrigheten. Hva er det egentlig som driver noen til noe så dramatiske handlinger? For å få vite det må man ha vilje til å jobbe seg inn i terroristens sinn. Som alle andre er terroristen født inn i denne verden, som en liten hjelpeløs baby. Ett eller flere steder på dette menneskets livsvei har noe gått galt. Hadde vi forstått mer av slike mekanismer, kunne vi kanskje vært i stand til å gjøre tiltak som demper sannsynligheten. Her er noen av mine hypoteser:

I skrivende stund befinner jeg meg i Thailand, i Jomtien. Jeg har det privilegium å kunne jobbe her fra en måned i året. For et par dager siden hadde vi min mor på telefonen. Hun hadde fått med seg nyheten om IS-terrorister som skal ha kommet inn i Thailand for å angripe russiske mål. Og russiske mål er det nok av her i området. Jeg prøver å overholde mitt personlige prinsipp om aldri noensinne å la meg dirigere av terrortrusler.

Vel, det er jo en måte å møte det på. Mest av alt tenker jeg det er vesentlig å møte vår tids utfordring med rasjonell analyse. Våre viktigste demokratiske verdier er under press. Her om dagen var presidentkandidat Donald Trump ute og hevdet at han ville stenge USA for muslimer. Det var vel ikke helt uventet fra den fronten. Det som overrasket meg var hvor mange nordmenn som var enige med ham. Avstemningsspørsmålet var enkelt og greit: Er du enig med Trump? Jeg klikket selvsagt på nei. Jeg ville aldri stemt for innskrenkning av religionsfrihet. Det er jo det samme som å kaste siste rest av demokrati på båten. Hvem skal bestemme vår religion? Er det staten? Er det pengekreftene? Hva er da forskjellen mellom oss og Saudi Arabia? Hva er det neste? Kanskje vi skal forby jøder i samme slengen? Hvordan skulle et slikt forbud håndheves? Innføre opplysning om religiøs tilhørighet i passet? Er det noen som har hørt om falske konvertitter? Historien er full av eksempler på dette. Og hva tror du dette vil gjøre med verdens over en milliard muslimer? Klarer du virkelig ikke å se at slike tiltak er en gavepakke til ekstremistene? Da har deres terror-strategi lykkes, og de vil rekruttere stadig flere angripere. Dette er ikke rasjonalitet. Dette er biologinære reaksjonsmønstre. Det er viktig at vi som samfunn ikke «mister hue» i en slik utfordring. Enten vi vil det eller ikke så vil verdensreligionene være med oss inn i fremtiden. De har vart i utallige generasjoner, og mest sannsynlig kommer de til å være med oss så lenge mennesket er menneske. Det er mange utfordringer menneskeheten må lære seg å leve med. Hvordan er det med sykdommer? Vi utrydder sjelden bakterier og virus. I stedet lærer vi oss å leve med dem. Vi utvikler vaksiner. Da tåler vi å bli eksponert uten at det blir livstruende. Jeg tror ikke strategien er så veldig forskjellig i forhold til religion. Mennesket kan gjøres mer mentalt robust, slik at de negative utslagene av religion ikke får overtaket. På samme måte som livsstilen påvirker vår sårbarhet overfor sykdommer, så vil menneskehetens kollektive livsstil kunne gjøre det samme. Selvsagt vet vi at religion bare er en av mange faktorer som leder til terrorisme. Andre nøkkelfaktorer er politikk, grunnleggende menneskesyn, utdannelse, økonomi og generelt sosialt klima. Her er det er mye å ta tak i om menneskeheten skal kunne komme videre med sitt sivilisasjonsprosjekt.

Leave a Reply

Your email address will not be published.