Utsagnet «Gud er en bølle» vil kanskje kunne oppfattes som en selvmotsigelse. Det blir det dersom selve definisjonen av gudsbegrepet også innebærer fullkommenhet. Å være en bølle kan vel neppe klassifiseres som fullkommenhet. Så om det er slik, så er det å hevde at Gud er en bølle i samme kategori som å hevde at en kule ikke er rund, eller at en ungkar er gift.
Min oppfatning av gudsbegrepet er egentlig i tråd med dette. Derfor er jeg enig i at utsagnet er en selvmotsigelse. Andre er kanskje ikke enig. For dem er Gud et navn, ikke en tittel. Og navnet peker på Bibelens Gud. Og det er konkret denne guden jeg snakker om. Om den gamle krigsguden Jahve skal kunne fortjene tittelen «Gud», er jo mer et teoretisk spørsmål. Jeg tenker at han ikke gjør det. Vi kan ikke vite om dette er et vesen som reelt sett eksisterer eller ikke. Jeg er derfor nølende med å kalle meg ateist. Men, om så skulle være, og at det faktisk er den allmektige Gud vi her har med å gjøre, så ville jeg ikke nøle med å kalle ham for en bølle. Etter å ha sett dette foredraget om vår kjære nordnorske filosof Peter Wessel Zapffe, går jeg gjerne i hans fotspor og kaller meg heller for antiteist.
Men jeg må innrømme at jeg i praksis har tapt troen på denne guden for lenge siden. Jeg er overhodet ikke redd for å havne i hans helvete den dagen jeg dør. Grunnen er enkelt og greit den at jeg tenker at det er urimelig å tro at et vesen som er mektig nok til å skape universet, livet og mennesket, faktisk i sin oppførsel ligner mer på en sjimpanse-hann enn på en sindig og vis person. Det er en motsetning som er så formidabel at jeg i praksis ser bort i fra den muligheten. Det har på mange måter gjort meg til en trygg person. For jeg ser sporene av alfa-menneskets labber plantet over hele denne gude-forestillingen. Og fantasien kjenner jeg så alt for godt. Den enkleste og mest plausible forklaringen er at forestillingen er et produkt av den menneskelige fantasi.
Hva er en bølle? Jeg har noen refleksjoner rundt det her og her.
Her er noen av de klareste indikasjoner på at Jahve er en bølle:
- Det første bud
Det første bud sier at «Du skal ikke ha anrde guder enn meg». Det mange ikke vet er at setningen fortsetter med å fortelle at Gud er sjalu. Gud vil trone alene på toppen, tåler ikke rivaler og forlanger absolutt lojalitet. Dette viser han da også i praksis utallige ganger i Bibelen. For eksempel ble tre tusen mennesker henrettet bare for å ha danset rundt en gullkalv.
Dette er typisk alfa-hann bølleoppførsel. Alfa-hanner tåler ikke rivaler uten å måtte angripe dem og deres beundrere, ydmyke dem og helst maltraktere dem. Men hvorfor i all verden skulle et vesen som er allmektig ha slike «menneskelige følelser « overfor rivaler? Egentlig er det jo totalt umulig å bli rival til et allmektig vesen. Man kan jo aldri bli en trussel. Dette gjør bølleopptredenen enda mer uforståelig. - Jobs bok
Se gjerne dette foredraget. Job var en gudfryktig mann. Likevel tillater Gud at han blir utsatt for den ultimate tragedie. Han mister hele sin familie, alt han eier og ender syk og nedbrutt på søppeldynga. Der får han besøk av sine venner. Under samtalen utvikles problemstillinger som kan oppsummeres i en rekke spørsmål. For eksempel:
Hvorfor tvinger Gud de ulykkelige til å leve?
Hva kommer det av at vi mennesker ikke kan vurdere sammenhengen mellom synd og straff?
Job konstaterer at han er prisgitt overmakten, og han etterlyser et samsvar mellom egen ufullkommenhet og den straff han utsettes for. Dette er ikke på egne vegne. Dette er grunnleggende angående forholdet mellom menneske og Gud.
Langt om lenge dukker Jahve opp i utilslørt alfa-stil, med bulder og brak. Hva svarer så guden på disse grunnleggende problemstillingene? Svaret er: ingenting. Det vil ikke si at Gud ikke svarte, men at han snakker som en typisk alfa-hann ville gjort. Hvem er du som våger å utfordre meg? Ser du ikke hvor stor jeg er. Mesteparten av Guds tale til Job går på akkurat dette: Se hvor stor og kraftfull jeg er og hvor liten du er.
Begge disse to fenomenene, at han ikke går inn i saken og at han viser til sin overmakt, bærer alfa-stemplet over hele seg. Det er en del av alfa-menneskets arroganse ikke å gå inn på sak i forhold til dusinmennesket. Det er en måte å demonstrere dominans på. Og selvsagt understøtter måten Gud fremstår på, samt alt han sier det samme. Alfa-mennesket har en enøyd moralsk filosofi: Makt gir rett.
Jahve opptrer her som plager og undertrykker. Det er signaturen på en bølle. - Folkemord
Dersom Jahve hadde vært en krigsleder i vårt århundre ville man neppe sett nådig på ham ved krigsforbryterdomstolen i Haag. Det hadde glatt endt med dom, både for folkemord og for forbrytelser mot menneskeheten. Her er noen eksempler fra Bibelen: (eksemplene taler for seg selv og trenger ingen ytterligere kommentar)Så sier Herren over hærskarene: Jeg krever amalekittene til regnskap for det de gjorde mot israelittene da de dro opp fra Egypt. De sperret veien for dem. Dra nå ut og slå amalekittene. Slå alt som tilhører dem, med bann. Spar ingen. Drep menn og kvinner, småbarn og spedbarn, okser og sauer, kameler og esler!» Saul kalte folket til våpen og mønstret dem i Tela’im. Det var to hundre tusen fotfolk foruten ti tusen judeere. (Første Samuelsbok 15:2-4)Fra Jeriko dro profeten opp til Betel. Mens han var på veien, kom noen smågutter ut av byen. De gjorde narr av ham og ropte: «Kom deg vekk, din flintskalle! Kom deg vekk, din flintskalle!» Da han snudde seg og fikk se dem, forbannet han dem i Herrens navn. Og to bjørner kom ut av skogen og rev i hjel førtito av barna. (Andre Kongebok 2:23-24)Du datter Babel som er herjet, salig er den som gjengjelder det du gjorde mot oss. Salig er den som griper dine barn og knuser dem mot berget! Salmenes Bok 137:8-9 - Absolutt moral
Hvordan kan Gud, på den ene siden ha skapt mennesket med evne til empati og ikke uten moralsk kompass, samtidig som han forlanger at alt dette skal kunne undertrykkes til fordel for en forestilling om absolutt moral? Hvordan kan Gud stille et krav til mennesket som ikke kan etableres på noen annen måte enn en ren illusjon? Når så illusjonen er vel-etablert i vårt sinn, så er individet nøytralisert til det viljeløse slik at det kan instrueres til hva det måtte være av grusomheter.
Her er noen linker som sier litt om en del absolutt-moralister i verden:
http://denkorteavis.dk/2016/173921/
https://www.youtube.com/watch?v=qgLWcsbOD8k
https://www.youtube.com/watch?v=fOABjtNMYXQ
https://www.youtube.com/watch?v=GYpuXpbf0jg
Ideen om absolutt moral har sannsynligvis sin opprinnelse i alfa-hannens krav om absolutt lydighet. Alfa-mennesket tåler ikke å bli motsagt, uten at de lager et helvete på jord. En vis gud ville opptrådt mer som Sokrates. Dersom det er visdom vi mennesker ikke umiddelbart skjønner, så setter han seg ned med oss, stiller spørsmål og tar en dialog. Gjennom dialogen vil mennesket kunne ledes til visdom gjennom overbevisning, som jo er noe helt annet enn overtalelse ved hjelp av trusler, strenge lover og et terrorregime. Og igjen er det nærliggende å spørre seg selv om hvorfor Gud har utstyrt oss med fornuft dersom det ikke var meningen vi skulle ta den i bruk? - Kravet til å tro
Menneskets virkelighetsoppfatning blir til gjennom erkjennelse, ikke gjennom beslutninger. Den som innfører et regime for ansvarliggjøring av individets tro viser, med dette, total mangel på visdom. Derimot er alfa-mennesket mer opptatt av manipulasjonens kunst enn at hver enkelt av oss skal forstå verden mest mulig som den er. Alfa-mennesker vil jo være mer interessert i at vi tror noe som tjener deres formål. Derfor snakker man ofte om definisjonsmakt. Altså at noen har eller tar seg den friheten å definere sannheten. Dette er jo teknikker som er velkjent fra menneskeverden. Uredelige bøller har selvsagt ikke sansen for denne type fintenking. Bøllens domene er dominans: «Du skal tro det jeg vil». Og, som den bøllen Jahve er, så tildeles de, som ikke har den rette tro, en brutal straff, som i beste falle er en bestialsk henrettelse, men i verste fall er evig pine. - Sortering av mennesket
På bakgrunn av dette irrasjonelle tøvet har Jahve visstnok planer om å sortere menneskene ved å skille «klinten fra hveten» i et kommende storoppgjør. Egentlig passerer ingen nål-øyet. De som blir frelst blir det av nåde (les på bøllens forgodtbefinnende), resten sendes i evig fortapelse, visstnok vel fortjent. Doktrinen sier jo at alle mennesker fortjener straff, og tilsvarende at ingen fortjener å bli frelst. Det vil si at bøllen trykker oss alle ned i gjørma, vi er ikke verdt noen ting. Det er jo en typisk alfa-strategi. De som blir frelste, blir det ufortjent av Guds nåde. Løsningen på denne ligningen er jo enkel. Frelsen er vilkårlig. Det er jo også et typisk bølletrekk.
Parallellene mellom den gammeltestamentlige Jahve og typiske alfa-hanner er selvsagt ikke tilfeldig. Religionen er blitt til i en typisk gjeter og nomadekultur i Midtøsten. Dette er æreskulturer. Hele idegrunnlaget i forestillingen er preget av dette. Derfor tenker jeg at den enkleste forklaringen på forestillingen er at den er utviklet i denne kulturen, og derfor heller ikke noe annet enn et mytisk produkt av denne kulturen.
Jeg tenker også at vi skal være glad for at dette er så åpenbart, så slipper vi å gå og engste oss for at universet er styrt av en slags mega-utgave av Donald Trump.