En for stor andel av freppere i samfunnet er en trussel mot demokratiet.
Av en eller annen merkelig grunn så, hver gang jeg får assosiasjoner til det man for noen år siden kalte for «freppere», så får jeg også assosiasjoner til oldtidens konger. Du vet disse kongene som var absolutt eneveldige, ikke måtte svare for noen og som styrte etter innfallsmetoden. For slik var det vel i gamle Babylon og omkringliggende små og store riker og klaner.
Tenk på den kongen som fikk konstruert opp en stor jernokse. Den var ment som en henrettelsesmetode. Den dømte ble kledt naken og stengt inne i oksen, hvorpå man fyrte opp et stort bål under oksen. Det skulle visstnok lage en spesiell lydeffekt ut av munnen på oksen, i det offeret hylte av de grusomme smertene.
Og selvsagt, når kunstverket stod der klart foran kongens øyne, så måtte jo kongen finne på den uberegnelige ideen, å sende oppfinneren selv inn i oksen for «å prøvekjøre « det hele. Jeg synes jeg ser denne frepper-kongen ugge litt, humre litt og alle humrer med ham og er sååå enige og betatt av denne kongens visdom, slik at de ikke skal bli den neste.
Bibelen er selvsagt full av disse frepper-kongene og deres lunefulle påfunn. For eksempel den «vise» Kong Salomo som var klar til å hugge i to en baby som to kvinner kranglet om. Eller hans far, Kong David, som fikk lyst på kona til en offiser og, etter å ha gjort henne gravid, selvsagt beordret vedkommende ektemann fremst i fronten slik at han garantert ble drept. Eller hva med kongen som synes den ene danseren var så pen at han tilbød henne hva hun måtte ønske seg. Johannes hode på et fat, var vel et litt uventet ønske, men det var da fort gjort å fikse. Eller hva med kongen som hørte rykter om at det var «en prins født et eller annet sted i landet», og som like godt beordret drap på samtlige guttebarn under to år, sånn bare for å være sikker.
Hvorfor kaller jeg dette for frepper-konger? Det jeg assosierer med en typisk frepper er:
- Uutdannet med forakt for akademia
- Et ordforråd omtrent som en gjennomsnitts 15 åring.
- Stor i kjeften og veldig sterke meninger.
- Leser aldri tyngre litteratur enn VG,
- Ser bare underholdning på TV og nett
- Bruker opp fritiden på fotball, hagearbeid og grilling.
- Er ikke i stand til å trekke mer enn en-stegs slutninger i logiske resonnementer.
- Er ikke i stand til å forstå politiske, filosofiske eller vitenskapelige resonnementer, men kun slagord.
- De tror at politikken er som en fotballkamp, vinne med alle midler inkludert juks om man kan komme unna med det.
- Forelsker seg i alfa-orienterte ledere: handlekraftig, eneveldige, råsterke, nådeløse, grusomme og alltid på “mitt” parti.
Det siste punktet refererer en typisk frepper-konge. Dette er en prototype på alfa-hannen, som regjerte i steinalder-samfunnene. Det er en direkte link tilbake til alfa-kulturer som man finner i ape-verden den dag i dag. Den sterkeste er størst, den sterkeste er i sin rett. Det er det opprinnelige alfa-regimets legitimitet. På den tiden vi fikk frepper-konger var det litt mer avansert. Kongen behøver ikke selv nødvendigvis være den sterkeste. Alt han trenger, er å ha kontroll med de sterkeste i flokken, så jobber de for ham. Dette oppnås gjerne med en splitt og hersk-stategi.
Vi kan kalle dette for frepper-konger fordi slike alfa-mennesker har noen egenskaper som freppere elsker. De er handlingsmennesker. Ord begrenser seg til slagord. De er mektige og de gjør hva de vil. De er vilkårlige, nådeløse og brutale.
Kanskje er det slik at noen freppere tror at det fortsatt er slik i dagens politikk. Dersom Erna skulle bli irritert på en motstander, kan hun jo bare beordre ham tatt utenfor mot veggen og skutt. Og hvis hun vil bygge ut E18, så graver hun bare litt dypt ned i penge-sekken. Værsågod sett i gang! Og når det kommer innvandrere snikende over grensen, kan hun bare beordre en stor mur langs norskegrensen. Vips så står den der og Norge er muret inne. Spe på med litt soldater som skyter etter de som måtte nærme seg. Jadda det er bare å gjøre det.
Donald Trump er vel årets frepper-kandidat nummer en. Og de amerikanske velgerne går på limpinnen. Trump skryter av at han skal få meksikanerne til å bygge en mur langs hele grensen til USA. Så skal han hive ut alle innvandrere. Og dette går frepperne på, for det er neppe en av dem som har kalkulator. Det er neppe en av dem som har googlet og funnet ut at USA har 12 millioner ulovlige innvandrere. Det er neppe en eneste en av dem som har klart å dele 12 millioner på 1460 dager, som er antallet dager i en presidentperiode. Trump må altså hive ut over 8 tusen innvandrere hver eneste dag i hele sin presistentperiode om han skal klare dette. Det inkluderer å finne dem, identifisere dem, pluss hele lbyråkratiet og logistikken med å «shippe» dem ut (kanskje i store tog med assosiasjoner). En dags «produksjon» er mer enn Erna&Co klarer å hive ut på et helt år.
Typisk frepper-tenkning er en slags barnslig magi: «Pappa sier det og pappa kan alt». Det er ikke et snev av kritisk ingeniørtenkning i deres resonnementer. Det går kun på slagord.
Et land hvor flertallet er freppere er dårlig nytt for demokratiet. Faktisk kan det være slik at måten samfunnet er innrettet på påvirker andelen freppere. Det mest åpenbare er jo utdannelse. Mennesker uten videregående skole og opp, har aldri fått lært en vitenskapelig tenkestil. Deres skala forblir innenfor aksen fra ære til forakt. Kunnskap, nysgjerrighet og analyse er bare for pingler og nerder, enda en gruppe man kan forakte og rope slagord mot. Da har jeg allerede nevnt to nøkkelord her: æreskultur og utdannelse. En tredje faktor handler om graden av inkludering i samfunnet. Jo flere utgrupper og hakkekyllinger man har, desto kaldere sosialt klima. En femte faktor handler om graden av manipulasjon i samfunnet. Manipulasjon gjennomskues. Er man selv mål for samfunnets manipulasjon, da er man pr. definisjon degradert som menneske. Fordi man ikke innvilges tillit nok til å få høre realitetene som de er. Dette er en selvoppfyllende profeti. Samfunnet behandler deg som en frepper og du blir en frepper.
Et samfunn med stort innslag av freppere er et fordummet samfunn. Folk bruker ikke stemmeretten sin som informerte samfunnsborgere, men i flokk på bølgetoppen av retoriske slagord uten innhold. Da er det takk og farvel til det egentlige demokratiet.